Slider

Baneoppdatering

Fairway hull 9

Les hva banesjefen mener om fairway på hull 9 - banens vanskeligste hull, greenprosjektet og hvorfor hele raken skal ligge innenfor bunkerkanten og i spilleretningen etter bruk.

Vi har fått flere henvendelser vedrørende skråningen mellom øverste og nederst fairwayplatå på hull 9 og hvilke tanker som lå bak arkitektens layout på dette hullet. Jeg skal prøve å svare på dette fra mitt ståsted.

Det er mye som kan sies om den etter hvert så omtalte skråningen på dette hullet. Vi er nok enige om at den ofte kan gi spillerne en utfordrende spilleopplevelse. Den er ikke sandcappet som resten av fairwayen, hvilket er en stor utfordring. Skråningen består av stedlige masser, det vil si leirholdig jord som holder lenge på fuktigheten.

En fullgod løsning og permanent forbedring er ikke mulig uten en betydelig investering, hvilket vi ikke har anledning til å prioritere i disse tider. Vi er helt enige i at et mål uansett må være at ingen baller som treffer skråningen skal plugges uten at vi kan gi noen form for garanti for det. Dersom den plugges på grunn av fuktighet er det fri dropp da dette er en del av spillefeltet.

Skråningen kan ikke klippes med effektivt utstyr uten fare for gjentatte stygge kjøreskader. Den må derfor klippes manuelt med Flymo-klippere. Dette tar ca. én – to arbeidstimer pr. gang og skal utføres to ganger i uken. Ved normalt sommervær bør et slikt tiltak begrense muligheten for plugging i skråningen. Men baller som lander på øvre platå og som ruller over kanten mot skråningen, vil nok fortsatt kunne risikere å bli liggende i skråningen. Dette skyldes at gresset som er sådd her fordres klippet på en høyde på tre til fem cm noe som er tilpasset gressplantens særegenhet.

Når det gjelder banedesignet på dette hullet burde nesten banearkitekten Steve Forrest ha svart på dette spørsmålet. Han har tegnet hullet slik han ønsket gitt de rammebetingelser som lå til grunne for baneombyggingsprosjektet i 2007.
Slik jeg husker prosjektprosessen var hull 9 en stor utfordring pga. de store høydeforskjeller og hellende terreng mot venstre. Ekstreme masseforflytninger ble utført for å bedre det spilletekniske og sikkerheten på hullet. I dag ser man greenflate fra det øverste platået. Det var ikke tilfelle før ombyggingen.
Å fylle opp nederste platå til samme nivå som det øverste, for å skape én fairwayflate, var og er helt urealistisk grunnet høydeforskjellen. Rammetillatelsen ga oss kun anledning til å endre eksisterende terreng med +/- 1 meter.

Hull 9 er rangert som banens vanskeligste hull med index 1. Det gjenspeiler vanskelighetsgraden på hullet og naturligvis vil hullet skille mye basert på ferdighetsnivå. Det skal det jo også når man snakker om banens vanskeligste hull. Banearkitekten har designet banen basert på risk and reward prinsippet.

Jeg håper forklaringen om hullets layout og vanskelighetsgrad gir et svar som alle kan akseptere i frustrasjonens beste forståelse. Bonusen er at de fleste av oss har minst én til to tilleggsslag på dette hullet basert på vårt handicap. Da smiler livet til de fleste av oss igjen selv om øyeblikkets frustrasjon er vanskelig å fordøye i kampens hete.

Bunker vedlikehold og riktig plassering av rakene i bunkerne

Jeg vil på vegne av baneavdelingen be om hjelpe til å bidra til en mer effektiv hverdag for oss når vi klipper semirough og rough rundt bunkerne. I dag er vi nødt til å gå av og på klippemaskinene for å flytte raker som ligger helt eller delvis utenfor bunkerne. Dette skaper irritasjon og er helt unødvendig bruk av felleskapets resurser. Vi bruker nærmere et dagsverk på dette i løpet av en uke noe som er helt unødvendig. Jeg ber pent om at alle bidrar med å rake pent etter seg og legger hele raken ned i bunkeren i spilleretningen. Dette vil bidra til mer effektivitet og et langt bedre og flottere estetisk bilde av bunkerne og hullet i sin helhet. Som en takk for hjelpen vil vi snart gjøre noen suppleringer av antall raker i de største bunkerne.

Greenprosjektet

Vi har arbeidet målbevisst videre med greenene for å ta nye steg i prosessen med å gjenskape gode putteflater for våre medlemmer og gjester. Greenene fremstår nå mer bærekraftige en hva tilfellet var rett før sommerferien.
Greenene er blitt jevne og ærlige. Ballrullen er blitt mye bedre selv om det fortsatt varierer litt fra dag til dag i takt med været og da spesielt nedbør og temperatur. Vedvarende nedbør trekker hastigheten ned og det må vi akseptere.
Hastigheten på greenene har på de beste dagene uten nedbør ligget opp mot 9,3 på stimpmeteret og det er godt innenfor de kvalitetsnormer vi arbeider etter.
Vi kommer ikke til å redusere klippehøyden ytterligere i år. Til det er risikoen fortsatt for stor både faglig og økonomisk. Den største risikoen er at greenene pådras skalperingsskader.

Alt lå til rette for at greenprosjektet skulle bli en suksess. Vi valgte Europas fremste gressleverandør som har kjente baner som Valderrama på sin kundeliste. Vi gjorde et godt forarbeid, gjennomførte gode prosesser og hadde en lidenskapelig innsats. Likevel sitter vi igjen med blandede erfaringer.

Historien forteller oss at det er vanskelig å ha fullt herredømme over alle prosesser vi selv ikke kan ha full kontroll på hele tiden. De mangelfulle leveransene når det gjelder greengresstykkelsen har gitt mye merarbeid. Vi føler nå at vi endelig har klart å snu en vanskelig periode til noe positivt og det er jeg stolt av. Nå er det lettere å glede seg over de endringene re-shapingen har gitt i form av enda bedre spilleopplevelser ved å skape flere, bedre og varierte pinneplasseringer. Vi sprer den generelle slitasjen noe som vil bidra til økt kvalitet, selv med samme antall spilte runder.
En bonus er også at overflatevannet renner fortere av greenflaten ved store nedbørsmengder. Dette er spesielt viktig om våren da smeltevann kan gi store skader ved liten eller ingen avrenning.

Vi har høstet viktig erfaringer som forhåpentligvis vi kan dra nytte av ved neste korsvei. Personlig så tror jeg at vi kommer til å måtte gjennomføre tilsvarende prosjekt også i fremtiden, forhåpentligvis ikke før det har gått noen år.
Vi har likevel vist at vi har vært i stand til å gjennomføre ett logistikk prosjekt med krav til tid, kvalitet og tildelte økonomiske rammer. Prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten klubbens mange dyktige medarbeidere.

Hilsen banesjef, John Riiber

Kontakt oss

Oslo Golfklubb, Bogstad
Ankerveien 127
0766 Oslo
Telefon: 22 51 05 60
E-post: post@oslogk.no
Org.nr. 970 135 189


Åpningstider

Administrasjon: 
Hverdager 08-17
Golfland:
Hverdager 09-22
Lørd./sønd. 10-20
Pro Shop:
Hverdager 10-16
Lørd. 10-14
Sønd. stengt
Spiseriet:
Mandag: stengt
Tirsd.-torsd. 11-20
Fred. kl. 11-17
Lørd./sønd.12-17


Slider

Kontakt oss

Åpningstider

Følg med

Oslo Golfklubb, Bogstad
Ankerveien 127
0766 Oslo
Telefon: 22 51 05 60
E-post: post@oslogk.no
Org.nr. 970 135 189

Hverdager: 08.00-17.00
Hverdager: 10.00-16.00
Lørdag: 10.00-14.00
Søndag stengt

Mandag: stengt
Tirsdag-torsdag: 11.00-20.00
Fred.: 11.00-17.00
Lørdag-søndag: 12.00-17.00

Stengt
Hverdager 09.00-22.00
Lørdag/søndag 10.00-20.00

Administrasjon:
Pro Shop:
 
 
Spiseriet:
 
 
 
Driving range:
Golfland:

Image is not available
Image is not available
Image is not available
Image is not available
Image is not available
Slider