Livet på banen

Oslo Golfklubb ble i 2013, som første golfklubb i Norge, miljøsertifisert gjennom Golf Environment Organization (GEO). Som ledd i arbeidet med å fornye sertifiseringen i 2016 har klubben arbeidet med å kartlegge dyr, fugler, innsekter og planter som trives på baneområdet. Funnene blir samlet, systematisert og registrert. I kartet nedenfor kan du klikke på merkene, se bilder og lese mer om dyre- og plantelivet på banen.

Litt mer om fuglene på banen

Naturopplevelsen er en viktig del av en golfrunde. På Bogstad er vi så heldige å ha et rikt fugleliv på og rundt banen Ikke minst er Bogstadvannet et eldorado for vannfugler. Oslo Golfklubb ønsker å legge forholdene tilrette for at forskjellige typer fugler skal trives ved å ta hensyn til hekkeplasser og habitater. I tillegg til at fugler er trivelige innslag på banen, gjør de også nytte for seg ved å holde insektbestanden i sjakk. En eneste småfugl tar flere tusen insekter på et døgn! Vi har satt opp nærmere 100 fuglekasser rundt omkring på banen og ca. 80% av disse er i bruk i løpet av sesongen.

Klubbens logo viser en ugle og mange lurer derfor på om det skyldes at det har vært mange ugler i dette området. I OGKs 75-års jubileumsbok lanseres det to forklaringer: Én teori er at det i det gamle klubbhuset – låven – var uglereir. En annen forklaring er at den første private eieren av Bogstad Gård hadde kallenavnet "Ugla". Av og til ser vi ugler på banen, det er også satt opp spesielle uglekasser.

Det observeres årlig et stort antall forskjellige fuglearter på, og i tilknytning til banen. Noen er meget vanskelige å overse, som de store flokkene med canadagjess, som i mange år har lagt sin elsk på fairwayer, greener og teesteder. Andre er vanskeligere å få øye på, som de små trekryperne som piler oppover trestammene. Her er noen av de du sikkert vil støte på i løpet av golfsesongen:

Under har vi samlet litt informasjon om de ulike fuglene du kan se når du spiller en runde golf på Oslo Golfklubb.

Kvinand

Kvinand er en liten and som er rask til å ta til vingene når de synes mennesker kommer litt for nær. Det virker som det er blitt flere kvinender i Bogstadvannet i de senere år. Er ofte å se i vannet til venstre for 13. fairway og utenfor 14.green. Kvinender tilhører de såkalte dykkendene. De har har et påfallende stort hode i forhold til kroppen og en steil panne, som gir hodet en trekantet profil. Det norske navnet kommer av hannens karakteristiske kvinende vingelyd under flukt.

Hvitkinngås

Hvitkinngås, tilbringer sommeren i arktiske strøk, om vinteren er det meste av bestanden ved kysten av Storbritannia og Nordsjølandene. De hvitkinngjessene vi ser på Bogstad hekker lokalt. Ligner litt på canadagås, men er mindre. Det er blitt mange flere av denne arten på Bogstad de siste årene.

Grågås

Grågås er også blitt mer tallrike på Bogstad i de senere år. Trives best i større og mindre flokker på fairways, greener og teesteder i nærheten av vannet. Spesielt er 13., 14, 16. og 17. hull populære oppholdssteder. Dette er vanligvis sky fugler, som letter på mange hundre meters avstand hvis de ser mennesker i naturen, men de har funnet ut at de ikke har noe å frykte fra golfspillere på Bogstad. Grågås er den største av våre innfødte, ville gjess, med en lengde på 75-90 cm og et vingespenn på 147-180 cm. .

Storskarv

Storskarv, egentlig en sky kystfugl, som nå også er å finne ved Bogstadvannet. En voksen fugl er ca. 90 cm. Storskarv kan ofte ses utenfor odden på 13.hull, særlig på en stake ute i vannet, der de sitter med utbredte vinger for å tørke seg etter dykk.

Stokkand

Stokkand er den mest vanlige andetypen i Norge og oppholder seg ved Bogstadvannet store deler av året. De liker seg i området rundt hull 16. og 17.tee, samt i dammen på 17.

Linerle

Linerle, et sikkert vårtegn. Er å se mange steder på Bogstad, fra terrassen og parkeringsplassen, til overalt på selve banen. På terrassen løper de ofte rundt mellom bordene, for å finne smuler og annet spiselig. En fugl som skiller seg ut på grunn av den vippende stjerten. Kan ofte holde oppvisning i luftakrobatikk, når den tverrvender i luften, på jakt etter insekter. Foto: Wikimedia Commons

Svarthvit fluesnapper

Svarthvit fluesnapper kommer til landet i april-mai fra tropiske Afrika. Returnerer i september. Trives i området rundt hull 11 og på nedsiden av hull 12. Her er det mye vegetasjon, som gir fine reirmuligheter og god tilgang på insekter. Svarthvit fluesnapper liker seg godt i fuglekasser, somregel er det denne arten som holder til i kassen i treet til høyre for herretee på 12.hull.

Trekryper

Trekryper er en liten fugl på 12-13 cm. Kryper rykkvis oppover trestammene, ofte i spiral, på jakt etter insekter i barksprekker. Kan ofte ses ved greenen på hull 16./tee hull17.

Canadagås

Canadagås ble satt ut i Norge på 1960-tallet. En voksen fugl er ca. 95 cm. De har høy tilpasningsevne og lever lenge (kan bli over 20 år). Ikke det mest populære innslaget på golfbanen, på grunn av ekskrementene. Opptrer i større og mindre flokker nær vannet.

Flaggspett

Flaggspett, hakker på trestammer for å finne forskjellige typer insekter og kongler. På Bogstad hekker flaggspetten ofte rundt lagringsplassen mellom 6. og 12.hull. En voksen fugl er ca. 23 cm. Standfugl.

Andre fugler som ofte er å se på Bogstad: Trost, kråke, skjære, ringdue, kjøttmeis, knoppsvane, kattugle, hettemåke, hegre og krikkand. Hvis du ser noen interessante fugler på banen, ta et bilde og send det til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med opplysning om type fugl, hvor fuglen ble observert og dato.